













Våren 2008 bestemte Erik Møller Solheim seg for å legge sine smale sivilarbeiderskuldre mot historiens hjul – og vervet seg til Barack Obamas presidentkampanje.
Hvordan få 303 millioner amerikanere til å forstå hva som er best for dem? Obama gikk til valg under en parole om forandring: Change We Can Believe In. Den norske journalisten Erik Møller Solheim har vært en troende siden første gang han hørte Obama tale. Men er det nok å tro, er det nok å sitte hjemme i Norge og håpe på at alt skal ordne seg til det bedre der borte på den andre siden av Atlanteren? Ikke for Solheim.Ved middagsbordet kom denne ut av det blå:
- Mamma, jeg er ungeflokken deres.
Litt senere forstod vi hvor den kom fra:
- Ungeflokken sitter i musefella.
Halvor og Vårin koser i sofaen:
- Kan jeg få en bamsekos?
Vårin legger armene rundt halsen til Halvor og klemmer.
- Også knusekos, sier Vårin og knusekoser.
- Også ekornkos, sier Vårin og ser plutselig undrende ut.
- Men hva er det?
Mormor og Vårin snakker om barnehagen:
- Er det snille tanter der da?
- Ja. Faktisk!
Vårin og mormor legger puslespill:
- Du er veldig god til å pusle! Er mormor flink?
- Nei, du er ikke så flink, da.
Vårin sliter litt med motivasjonen til å vaske håret:
- Jeg liker ikke å vaske håret, det er så mye bølger i dusjen.
- Men kan tante Tone få vaske håret ditt? Hun er veldig flink.
- Ja, jeg skjønner det, men…
Alder er ufattelig:
- Gommo er så gammel hun.
- Ja, hun er 89 år.
- 89! Det er langt år, det.
Vårin vekker mamma, og får morgenånde til takk…
- Du lukter ikke godt i tennene dine!
Navneutfordringer:
- Kan du lese om Kapell Sadeltam?
Mormor har kjøpt stilige, grå fingervanter til Vårin, på oppfordring fra moren. Men den gikk ikke, gitt!
- Nei! Det er guttevotter! Jenter liker ikke grå! Vi liker bare rosa og lilla votter!
(Mamma har nok prøvd for hardt å unngå prinsessehysteri. Det kom uansett…)
Mamma er litt småirritert over at hun har måttet mase en del på Vårin:
- Kan du si ”tålmodighet er en dyd”?
- Tålmodigheten er dyr!
Vårin og mamma har sett videoen fra bryllupet i 2004. Vårin lurer på hvor hun er.
- Du er ikke født enda, du.
- Men jeg ville være der! Åh, jeg blir så sur!
- Men du var i hjertene våre, da…
- Var jeg i begge hjertene?
Senere så vi et bryllup på TV:
- Hvem har de i hjertene sine, da?
- De har kanskje babyen de har lyst på i hjertet sitt.
Brudeparet går ut av kirken, og Vårin roper:
- Nå kommer babyen ut!!
Tante Tone har vært på safari, og sett 14 elefanter like ved jeepen. Vårin er fascinert, og spør ut mormor om hvordan dette var:
- Var det skummelt, eller? Var hun litt redd?
- Det var nok spennende. Men det gikk bra.
- Var giraffene nærmere bilen? Var dem bak elefanten? Var Tone redd elefantene var nærmere bilen?
- Bare når den ene elefanten kom nærmere.
- Hvorfor det? Løpte elefantene nærmere bilen?
- Nei, de bare gikk.
- Hvorfor går elefantene?
- De vil finne mat og vann som de kan bade i.
- Mm, elefanter kan hoppe i vannet. Eller, dem er tjukke til å hoppe i vannet.
Vårin er opptatt av om babyen i magen er jente eller gutt:
- Mamma, kjenner du om det er jente eller gutt?
- Nei, men kanskje du kan kjenne etter?
Vårin klemmer og knar litt på magen…
- Der er en hestehale! Da er det jente! Nei, det er musefletter!
